Tennenes anatomi

I tannsettet finnes det flere forskjellige slags tenner som har betydning for prosessering av matinntaket, talen din og ditt utseende. Det skilles mellom tre forskjellige typer tenner, som hver har en bestemt funksjon:

Fortenner: Det er 4 fortenner i både over- og underkjeven. De kjennetegnes ved å være skarpe og meisel-formet med en skjærekant som brukes til avbiting.

Hjørnetenner: Det er 4 hjørnetenner i alt, 2 i overkjeven og 2 i underkjeven som er plassert mellom fortennene og de små jeksler. Hjørnetennene er karakterisert som lange og spisse, hvor deres funksjon er avbiting og flensing.

Kinntenner: I munnhulen er det både små og store kinntenner. Det er 2 små kinntenner (premolarer) i hver side av munnen i både over- og underkjeven, hvor den enkelte tann har 2-3 tyggeknuter på tannens tyggeflate. De små kinntennenes funksjon er å tygge og pulverisere mat.

Ytterligere er det 3 store kinntenner (molarer) plassert i hver side av munnen i både over- og underkjeven. Disse er plassert bak de små kinntenner og er derfor de bakerste tenner i tannrekken. Den første store kinntann kalles også 6-årstannen, den nest store kinntann beskrives som 12-årstannen og den siste kinntann kalles visdomstannen, men det er ikke alle som får visdomstenner. De store kinntenner har 4-5 tyggeknuter på tannens tyggeflate. De store kinntenner blir også benyttet til å tygge og pulverisere maten før du svelger.  

Rediger Slett

I løpet av din levetid utvikler du to tannsett: Melketenner og permanente tenner. Det første tannsett utvikles når du er barn og består av 20 melketenner. Melketennene faller løpende ut naturlig og blir erstattet med et permanent tannsett bestående av opp til 32 permanente tenner. Underveis vil barn derfor oppleve et blandet tannsett, som utgjør både melketenner og permanente tenner.

Rediger Slett

Melketenner
Barnets første tenner kalles melketenner og utbryter som regel i en alder av 6-7 måneder. Det kan være smertefullt å få de første par tenner, men dette avtar hurtig. Normalt er alle de 20 melketenner frembrutt i en alder av 3 år. Når barnet er omkring 6 år vil melketennene falle naturlig ut og løpene bli erstattet med permanente tenner. Du kan lese mer om melketenner her.

Rediger Slett

Permanente tenner
Frembruddet av de permanente tenner starter som regel ved 6-årsalderen (men kan starte før eller senere) og avsluttes som regel i en alder av 14 år. Visdomstenner er en del av det permanente tannsett. Det er mulig å få opp til 4 visdomstenner, 1 på hver side i både over- og underkjeven, men det er ikke alle som får visdomstenner. Visdomstennene frembryter som regel i alderen 18-26 år, hvor det skilles mellom 3 forskjellige frembrudd: Fullt frembrudd, delvis frembrudd og ingen frembrudd. Visdomstennene brytes frem bak 12-års tannen og er derfor den bakerste kinntann. Det finnes tilfeller hvor visdomstannen ikke er anlagt. Du kan lese mer om visdomstenner her.

De permanente tenner er et tannsett som skal holde resten av livet. Derfor er det viktig å passe og pleie sine tenner så den lengste levetid kan opprettholdes. Du kan lese mer om opprettholdelse av god munnhygiene her. Dine tenner forandrer seg i takt med at du blir eldre, hvor faktorer som kost, røyking, kaffe, vin mm. Er med til å sette spor på dine tenner. Du kan lese mer om permanente tenner her.

 
Rediger Slett

Den enkelte tann består av to hovedbestanddeler: Krone og rot.

Kronen utgjør 1/3 del av tannen og er karakterisert som den synlige del, mens roten utgjør 2/3 deler og er den usynlige delen av tannen.

Overgangen mellom tannens krone og rot kalles tannhals, som befinner seg i tannkjøttet.

Ytterligere består en tann av emalje, dentin, pulpa, rotsement og periodontitt.

Rediger Slett

Krone
Tannkronen er den synlige, emaljebelagte del av tannen som kan ses i munnhulen. Kronen varierer i form, størrelse og utseende (morfologi), siden tennene er utviklet til forskjellige og bestemte funksjoner.

Emalje
Emaljen er det ytterste lag på tannens krone og er oppbygget i en sterk prismestruktur for å beskytte kronen. Emaljen er karakterisert ved et hvitt, hardt belegg og er kroppens hardeste, mineraliserende vev hovedsakelig bestående av kalsium og fosfat. Emaljen er ikke forbundet til et kar- og nerveforsyning, hvilket har den konsekvens at emaljen ikke kan gjenoppbygges. Derfor er det viktig å passe på tennenes emalje.

Dentin
Dentinen, tannbenet, er et mineralisert, elastisk vev som karakteriseres ved en gulaktig og lysebrun farge. Dentinen er et hardt, benlignende materiale, men i forhold til emaljen er dentinen kjennetegnet ved å være mer elastisk. Årsaken til dette er at emaljen behøver støtte fra et mykere vev for å forhindre at den brekker. Dentinen understøtter derfor emaljen ved å være ettergivende. Dentin befinner seg i hele tannen og er derfor det store flertall av tanndelen. I kronen er dentinen dekket av emaljen og i roten av rotsement.

Dentin består av små kanaler hvor det flyter væske og celler (odontoblaster) som fører inn til nerve- og karkammeret i midten av tannen, pulpa. I tilfelle at tannen blir skadet (karies, erosjon eller fraktur), kan odontoblaster gjendanne dentinen. Dentin er et levende og sensitivt vev som kan føle varme, kulde, smerte og søtt som et forsvarssystem. Når dentin blir blottet, kan tannen bli temperaturfølsom og forårsake smerter. På den måte forteller tannen at det er noe galt, eller at du skal være ekstra oppmerksom og passe på ditt tannsett.

Pulpa
Pulpa er det myke vev som befinner seg i midten av en tann og rommer tannens nervevev, bindevev og blodkar. Pulpa er beskyttet inne i dentinens hulrom, pulpakammeret. Dentin og pulpa har et tett samarbeid og blir dannet fra de samme celler. Pulpavevets celler sørger for dannelsen av mer dentin så tannen fortsatt kan oppnå beskyttelse. Ytterligere får dentin sin næring gjennom pulpavevets blodkar og nerver, som også er grunnlaget for dentinens sensitivitet i form av nerver.

Hvis pulpa blir utsatt for bakteriell infeksjon, traume eller karies er det ofte en smertefull prosess. En infeksjon kan medføre at pulpa dør og i verste fall dannes en tannbyll av dette forfallet. Ytterligere vil tannen nedbryter hvis ikke en rotbehandling gjennomføres.

Rot
En rot er kjennetegnet på den ikke-synlige del av tannen og har som funksjon å fastholde tannen i kjeven og sørger for tannens blodforsyning. Roten består av dentin, hvor tannens nerver og blodkar løper gjennom rotspissen inn til rotkanalen og pulpa. Tennenes røtter varierer i form, utseende (morfologi) og antall i forhold til de spesifikke tenner:

  •  For- og hjørnetenner har 1 rot.
  • De små kinntenner (premolarer) kan ha 1-2 røtter
  • De store kinntenner (molarer) kan ha 2-3 røtter, og i sjeldnere tilfeller 4.

Rotsement og periodontitt
Rotsement består av et tynt, mineralisert og benlignende vev som beskytter tennenes røtter. Rotsementen og emaljen møter hverandre i tannhalsen, som også karakteriseres som emalje-sementgrensen. Som emaljen, har rotsementen heller ikke en nervetilførsel, derfor er det ikke mulig å gjendanne sementen.

I rotsementen er det innebygde fibre og periodontal ligament som løper fra rotsementen til kjevebenet (alveolarbenet). Disse fibrene utgjør periodontitten som inneholder nerver og blodkar. Dermed er det i periodontitten at tennenes røtter fester seg til kjevebenet (alveolarbenet), og den fungerer som en elastisk pute mellom tannen og benet. 

Rediger Slett

Underkjeven er forankret til vår kraniet via våres muskler og 2 kjeveledd, 1 på hver side av hodet. Kjeveleddet inneholder en leddskive som muliggjør hengsel- og glidebevegelser og er beskyttet av en leddkapsel. Dette tillater kjeven en hvis fleksibilitet og bevegelser i flere retninger:

  • Munnen åpner og lukker når underkjeven beveger seg opp og ned.
  • Kjeven beveger seg fram, tilbake, til siden og sirkulært når vi konsumerer mat og snakker.

Små barn kan kun bruke hengselbevegelse, da fleksibiliteten og andre bevegelser av kjeven utvikles i takt med frembruddet av det permanente tannsett.

Det kan oppstå problemer i kjeveleddet, ofte i form av knekkelyder i kjeveledd, betennelse eller låsing av underkjeven. Disse symptomer kan forekommer i forbindelse med slitasjegikt, og i disse tilfeller bør du kontakte din tannlege.

Rediger Slett

Tanne sitter fast i alveolarbenet ved hjelp av periodontal ligament og rothinnefibre som består av bindevev. Ligamentene er karakterisert ved å være elastiske og ettergivende, samt å inneholde sensitive nerver. De sender signaler til hjernen om hvor hardt vi skal tygge og hvor tennene er plassert.

Ligamentene er festet til både alveolarbenet og rotsementen og sørger for at tennene blir holdt på plass. 

Rediger Slett

Det er flere faktorer som har innflytelse på tennenes stilling i tannsettet. Den endelige plassering av tannrekken avgjøres hovedsakelig av lepper, kinnene og tunge:

  • Tungen trykker tennene utover.
  • Leppene og kinnene trykker tennene innover og gir et balansert trykk.
  • Tennenes tryggetrykk mot hverandre forhindrer vertikal vekst av tennene (forhindrer at tennene vokser uhindret ut av kjeven og blir lange).
  • Kjevebuens form.

Tommelsutting kan også ha innflytelse på tannstillingen:

  • En tommelfinger-suttevane gir et utgående trykk på fortennene i overkjeven, som kan medføre overbitt og åpent bitt. Dette kalles smokkebitt. Vanen bør endres med det samme uansett alder.
  • Vanlige smokker kan også medføre smokkebitt, hvorfor det er viktig å ikke forlenge bruken av smokker. Innen barnet fyller 3 år bør bruken av smokker være avsluttet. I så fall vil bittet rette seg naturlig.

Nedenfor vises to former for tannstillingsfeil. Det første bildet illustrerer spredt stilling av tenner og det andre viser trangstilte tenner. Ved hjelp av tannregulering kan tennene rettes til en mer optimal og lik tannstilling. 

Rediger Slett